Mange års samarbeid med UNICEF gir livsviktige resultater: Midt i det tørre landskapet helt sør på Madagaskar har KIWI finansiert 21 skoler og en rekke vannprosjekter for noen av dem som trenger det aller mest. Butikksjefene Miriam og Frank dro ned for å se det med egne øyne – slik opplevde de det.
– Jeg kommer aldri til å glemme det jeg har fått være med på her på Madagaskar. Jeg sitter igjen med en følelse av at vi er med på noe skikkelig bra, og jeg gleder meg til å jobbe videre med det, sier Frank Nedal.
Han er butikksjef på KIWI Krøgenes og reiste denne høsten den lange veien fra Arendal til Androy for å besøke UNICEF-prosjektene. Han og Miriam Moen Ellingsen, butikksjef på KIWI Narvikfjellet, er KIWIs nye interne UNICEF-ambassadører. Nå fikk de endelig se hva KIWI har bidratt til med egne øyne.
– Jeg har tenkt mye på livet i Norge og på Madagaskar. Det er så vilt forskjellig at det ikke er mulig å forestille seg før man har sett det selv. Jeg er så glad for å ha fått se et system som fungerer, med utdanning og rent vann til mennesker som virkelig trenger det, sier Miriam.
– Sterke inntrykk
Det er tolv år siden KIWI startet sitt engasjement for UNICEF på Madagaskar. Det som begynte med en storslått tiårs-feiring av bleieavtalen, endte med et enormt engasjement for menneskene i den knusktørre Androy-regionen. Her finner vi et av de fattigste områdene i et av verdens ti fattigste land. Mange av dem mangler tilgang til helt grunnleggende tjenester – det som en gang i fremtiden kanskje kan få dem ut av krisa: Utdanning og gode hygieneforhold.
Miriam og Frank fikk besøke flere av KIWI-skolene og lære mer om vannprosjektet i løpet av oppholdet. De fikk være med på undervisning, danse, synge og leke med barna og lære mer om hvordan vannsystemene fungerer. På nært hold fikk de også se hvor sentral vanntilgangen er i viktige institusjoner, som fødestua og helsestasjonen for underernærte barn som endelig hadde fått sårt tiltrengt rent vann.
Og, kanskje viktigst av alt, møte menneskene som får nytte av det KIWI og UNICEF har bidratt med i området.
– Jeg sitter igjen med sterke inntrykk og minner jeg aldri vil glemme. På alle stedene vi besøkte, stod barna klare og ga oss en skikkelig velkomst med sang og dans og glede. Det var rørende og utrolig morsomt. Og de var så engasjerte! Det ble mye dansing og sang, forteller Miriam.
Desperat vannbehov
Livet er tøft for mange på Madagaskar. Ekstrem fattigdom, politisk uro, enorm befolkningsvekst på kort tid, avskoging og en klimakrise som sørger for stadig verre tørke har ført til at landet har en lang rekke utfordringer – særlig helt sør i landet.
Det får butikksjefene fort se: Jo lenger inn i regionen vi kommer, jo tørrere blir jorda. Veier som ikke er oppgradert siden kolonitiden har små stumper av asfalt, delvis begravet i sand. Kyrne blir magrere, barnas klær mer fillete. De ser mennesker som går milevis etter rent vann, mange barbeint.
Likevel: Håp.
– Jeg kunne se håp i øynene deres på skolene. De var utrolig engasjerte i undervisningen. Det var tydelig at de er glade for å ha skole og vann i nærheten, sier Frank.
Særlig én situasjon på turen gjorde ekstra inntrykk på Miriam.
– Vi fikk et kraftig regnskyll en dag, det første regnet på veldig lenge. Da så vi familier med små barn løpe det de kunne for å få tak i sølevannet som samlet seg i veiene og begynte å drikke det. Det sier litt om hvor desperat mangel de har på vann, og hvor heldige de er, de som nå har fått det. Det finnes fortsatt et enormt behov for rent vann, og vi skal jobbe videre for at flere får tilgang, sier hun.
Bedre fremtid for flere barn
Etter en lang reise blant skoler, helsestasjoner og småsamfunn, tok Miriam og Frank farvel med lærerne, sykepleierne, barna og familiene deres. Hjem til vann i krana, til grunnskole for alle. Proppfulle av engasjement og inspirasjon, skal de to nå jobbe for mer engasjement for saken.
– Jeg er veldig stolt av å jobbe i KIWI, som samarbeider med en organisasjon som UNICEF. Sammen gir vi flere barn håp om en bedre fremtid, sier Frank.
Miriam sier seg enig.
– Vi har møtt sikkert tusen barn. Alle med ulike drømmer. Jeg håper vi en dag kan se og høre fra noen av de vi har møtt og kanskje få vite at de har nådd drømmene sine. At de har blitt leger eller lærere eller jordmødre. Det håper jeg av hele mitt hjerte.