Hvor lenge kan pasta stå i kjøleskapet?

Selv om pasta ble introdusert til nordmenn for litt over 100 år siden, har vi fortsatt mange spørsmål når det kommer til tilberedning og oppbevaring av denne italienske matfavoritten.

Hva er myter og hva er fakta? Her får du svaret på de ti mest stilte spørsmålene om pasta:

1.Hvor mye pasta beregner jeg per person?

Svar: Mellom 60-100 gram pasta per person er en fin tommelfingerregel. Mengden avhenger litt av hva du serverer pastaen sammen med: En fyldig bolognese med salat ved siden av metter for eksempel mer enn en enkel tallerken pasta med pesto.

2.Hvordan koke pasta riktig?

Svar: Italienerne bruker 7/100/1000-regelen. Det betyr 7 gram salt (halv teskje) per 100 gram pasta i 1000 ml vann. Slik koker du da pasta til fire personer: Kok opp 4 liter vann før du har i 2 teskjeer salt og 400 gram pasta. La pastaen fosskoke uten lokk i den tiden som står på pakken, eller et par minutter kortere hvis du skal ha pastaen i en saus.

Det er en myte at pastaen blir bedre av å ha olje i kokevannet. Oljen vil uansett bli liggende på toppen av vannet, og har ikke noe å si for det endelige resultatet.

Se pastakokk Benjamin Vikse Roths beste tips for perfekt kokt pasta «al dente» her.

3.Hvor lenge kan pasta stå i kjøleskapet?

Svar: Pasta holder seg helt fint i 2-3 dager i kjøleskap, men litt kortere hvis den er lagret sammen med en pastasaus basert på sjømat. Bruk luktesansen – hvis pastarestene lukter normalt, er det som regel også trygt å spise. Det er imidlertid viktig at pastaen ikke står for lenge i romtemperatur før du putter den i kjøleskapet, da kan det nemlig utvikles giftstoffer som kan føre til matforgiftning (forskning.no). Det beste er å kjøle ned pastarestene raskt i et kaldt vannbad, og lagre det i en tett boks i kjøleskap på maks 4 varmegrader.

4.Hva inneholder pasta?

Svar: Det kommer helt an på type pasta. Tørr pasta består som regel av vann og mel, mens fersk pasta er laget med egg (og evnt. olje). God pasta produseres som regel av 100 prosent durumhvete. Dette er en kvalitetshvete som dyrkes i Sør-Europa, har et høyt proteininnhold og passer spesielt godt til produksjon av pasta. Barilla er blant produsentene som bruker durumhvete i sin pasta, på ekte italiensk vis.

5.Hvorfor skal man ikke varme opp pasta på nytt?

Svar: Dette er delvis en myte. Så lenge du har oppbevart pastarestene på riktig måte i kjøleskap, er det ingenting i veien for å varme disse opp på nytt igjen. Det som derimot ikke hjelper, er å varme opp pastarester som har blitt oppbevart i romtemperatur, i den tro om at dette vil ta livet av farlige bakterier. Har pastaen blitt oppbevart i romtemperatur i over 4-6 timer, bør du unngå å spise den.

6. Er pasta sunt? 

Svar: Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør har pasta fått et ufortjent dårlig rykte. Pasta i seg selv er ikke nødvendigvis mindre sunt enn andre alternativer, det er mengden og tilbehøret som avgjør kvaliteten på måltidet.

Fullkornspasta inneholder mer fiber og mineraler enn hvit pasta, og er derfor å foretrekke. Fiber gir deg nemlig en jevnere blodsukkerstigning, holder deg mett lenger og er positivt for fordøyelsen.

Det å koke pastaen «al dente» er også bedre for kroppen. Det vil ifølge fagsjef i Roede AS, Kari H. Bugge, gi en lavere blodsukkerstigning enn hvis du overkoker pasta.

7. Hvilken pasta er sunnest?

Svar: Fullkornspasta er sunnere enn vanlig hvit pasta. Det er imidlertid tilbehøret du velger sammen med pastaen, som avgjør hvor sunt måltidet blir. Pastaen bør utgjøre en tredjedel av tallerkenen. Fyll på med grønnsaker, fisk, fugl, kjøtt eller belgfrukter. Da får du ifølge klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør et balansert og godt måltid.

- Vi nordmenn kan med fordel eksperimentere litt mer med belgfrukter. Hvis du ikke har smakt pasta med bønner a la den italienske klassikeren Pasta e fagioli, så har du gått glipp av noe, smiler Sundfør.

8. Hvilken pasta brukes til carbonara og bolognese? 

Svar: Det er her de forskjellige pastafasongene kommer til sin rett. Barilla har tidligere forklart oss forskjellen på pastaformene her. Når det kommer til bolognese, passer vridde pastaformer som fusilli og farfalle best. Det er fordi disse best fanger opp smaken av urter og andre små godbiter. Foretrekker du carbonara, er lang og tynn pasta som for eksempel spaghetti og tagliatelle, mer optimalt fordi disse holder bedre på tynnere sauser.

9. Når er pastaen ferdig?

Svar: Når pastaen er kokt så lenge at den er myk nok til å spises, men fast nok til å gi litt motstand når den tygges, er den ferdig. Et triks for å få den italienske «al dente»-versjonen, er å koke pastaen to minutter mindre enn det står på pakken. Ta den ut av vannet og la den trekke ferdig de siste to minuttene i sausen. Da får du også saus på hele pastaen, samtidig som den koker seg ferdig.

Skal du ikke ha saus på pastaen, bør du følge koketiden som står på pakken, men prøvesmake på pastaen når det er 1-2 minutter igjen for å unngå at den blir overkokt.

10. Blir jeg tjukk av pasta? 

Svar: Nei. Det du blir tjukk av, er å spise mer mat og bevege deg mindre enn kroppen trenger. Du kan imidlertid fint spise 2-3 pastamåltider i uken, så lenge måltidene er satt sammen på en god måte. Husk klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundførs råd som står under svaret til spørsmål 7: La én tredjedel av tallerkenen være med pasta, og fyll opp resten med grønnsaker, belgfrukter og evnt. kjøtt.

For inspirasjon til sunne pastamåltider, kan du sjekke alle oppskriftene som ligger her.

Her kan du også lese mer om fire gode grunner til å velge fullkornspasta.