Dette er radler – trenddrikken nordmenn ikke får nok av

I det stadig økende utvalget av alkoholfrie alternativer, har radler blitt en folkefavoritt. Men hva er egentlig radler? Lær mer om drikken som visstnok ble til da en gjeng tørste syklister fikk sitronbrus blandet med øl.

Radler har vært fast innslag i tyske butikkhyller lenge, og har nå satt sin fot i Norge – og det med et godt feste. Flere ønsker nemlig alkoholfrie alternativer, og radler, en slags ølbrus, er et av dem som har gitt mersmak blant norske konsumenter. Men hva er radler, og hvorfor har kongeriket latt seg trollbinde?

Hva er radler?

Tradisjonelt sett består radler av to ingredienser: øl og sitronbrus. En kanskje ukjent blanding for mange, men godt etablert lenger sør i Europa.

– Det er flere land som har tradisjoner med øldrikker blandet med brus eller lemonade, som shandy i England, panaché i Frankrike og radler i Tyskland, forteller Stina Kildedal-Johannessen, leder for kommunikasjon og bærekraft i Hansa Borg Bryggerier.

stina-kildedal-johannessen.jpg
Hansa-Borg opplever stor etterspørsel etter alkoholfrie alterativer, forteller Stina Kildedal-Johannessen, leder for kommunikasjon og bærekraft i Hansa Borg Bryggerier. Foto: Hansa-Borg

I Norge kom fenomenet for første gang i butikkene i 2017 med Clausthaler sin Radler Lemon. Siden den gang har flere smaksvarianter kommet på markedet, som for eksempel Clausthaler Radler Grapefruit.

Radler-navnet kommer av det tyske ordet for «syklist». Ifølge historien ble drikken til under et sykkelritt i Bavaria på 20-tallet da en stor gruppe syklister dukket opp i en pub på jakt etter en halvliter eller to, men kom til nesten tomme ølfat. Det var da pubeieren kom på den lure ideen å blande ut øl med sitronbrus. Slik skapte øltørste syklister radlerhistorie, og resultatet ble en forfriskende drikke med litt mindre alkohol – perfekt som leskedrikk både på fjelltur eller på stranda i sommer.

Syklist på landevei
Radler kommer av det tyske navnet for syklist.

Siden har radler stått sterkt i tysk drikkekultur, og i mange år har blandingen blitt solgt i matbutikker, ferdigblandet og på boks, i et stort utvalg av smaker – som et fint alternativ til øl eller annen alkoholholdig drikke. Nå har radler virkelig funnet veien til norske butikker. Og ikke bare det, det har blitt kjempepopulært.

Radler i Norge

I Norge er det Hansa Borg Bryggerier som først sto bak kategorien, som også består av mange alkoholfrie varianter. Det har slått an, og trenden ser ikke ut til å avta.

– Vi opplever spesielt stor etterspørsel etter drikkevarer som er forfriskende, har mindre bitterhet, mer smak, og som også er noe annet enn bare øl, forteller Kildedal-Johannessen.

Alkoholfritt øl har hatt en sterkere vekst enn alkoholholdig øl de siste årene, og Hansa Borg Bryggerier har tro på at markedet for alkoholfritt øl vil fortsette å vokse her til lands.

Merkevaresjef for Clausthaler, June Vorraa, kan fortellere at radler er en salgssuksess.

NoLo-trenden

Kildedal-Johannessen tror at én av grunnene til at Radler har slått an, er «NoLo»-trenden (No or low alcohol). Flere og flere velger alkoholfritt, og hun tror at det kan ha en sammenheng med økende helsefokus i samfunnet generelt.  

– Alkoholfritt er spesielt i vekst blant dem som er opptatt av sunnhet og helse. Særlig til hverdags og sammen med barn er det attraktivt å velge alkoholfrie drikkevarer fremfor alkoholholdige. I tillegg er alkoholfritt øl en god restitusjonsdrikk etter trening.

Men i det stadig økende utvalget av alkoholfrie alternativer, har radler blitt en folkefavoritt.  Og det er de siste 3-4 årene segmentet innen kategorien som har opplevd mest vekst.

– Hva er det som gjør at folk legger sin elsk på radler som et akoholfritt alternativ?

– Hos forbruker leverer alkoholfritt på de overordnede trendene i markedet; det treffer på sunnhetstrenden, alkoholfritt øl inneholder lite sukker og færre kalorier enn brus og øl, det er naturlige ingredienser, og i så måte hjelper det forbrukere til å ha en sunnere livsstil.

I tillegg appellerer friske og nye, voksne smaker til voksne forbrukere, som ønsker seg noe annet enn brus.