Dette skjer om humlene forsvinner – og slik kan vi hjelpe dem

Butikkenes frukt- og grøntdisker vil se veldig tomme ut om humlene forsvinner. Nå bygger KIWI miljøbutikk med humlehus og blomstereng på taket.

Tenk deg at du kommer inn i din KIWI-butikk en vanlig ettermiddag, og det som møter deg er en frukt- og grøntavdeling med nesten helt tomme hyller. De få varene som ligger der er av dårlig kvalitet, og prisen er langt fra så lav som du er vant til. Du spør personalet om du kan forvente et bedre utvalg dagen etter, men de rister på hodet og sier at det sannsynligvis vil se slik ut i lang tid fremover. Hvorfor? Fordi humlene har forsvunnet. 

Heldigvis er dette ikke tilfelle. Det er lite som tyder på at humlene kommer til å bli borte, men det er viktig at vi er klar over hvor verdifull humlene er for oss mennesker, for dyrene og for naturen vår.

Humlehus og blomstereng på taket

Dette ønsker KIWI å sette fokus på, og når KIWI i august åpner sin sjette miljøbutikk, KIWI Lerberg i Hokksund, vil denne blant annet være utstyrt med humlehus og blomstereng på taket. Selv om en butikk med humler kanskje ikke er all verden, kan det likevel være en viktig påminnelse. En av Norges fremste humleeksperter, biolog Atle Mjelde, synes dette er et glimrende initiativ.

– Første gang jeg hørte om dette ble jeg veldig imponert, og inderlig glad over at noen ville satse så mye på å hjelpe våre pollinerende venner, biene. Dette er et flott tiltak for å ta vare på biomangfoldet, og det vil kunne inspirere mange til å gjøre det samme, sier Mjelde

På bildet under ser vi KIWI Lerberg kort tid før åpning.

Bilde

Selv har han vært interessert i humlene siden han var liten guttunge. Som sjuåring fikk han en bok av sin far om dyreliv, der det sto et lite avsnitt om hvordan man kunne få humler til å bygge humlebol i hermetikkbokser, som man skulle grave ned i jorden. Atle fulgte beskrivelsen til punkt og prikke, men fikk ikke bol i noen av boksene. Likevel ga han ikke opp. Noen år senere fant han svaret, etter en inngående studie av humlenes biologi og atferd.

– Nå vet jeg at det som sto i boka ikke kunne virke, men det var dette som tente den store lidenskap for humler. Mitt famlende forsøk med humlekasser startet i 1958, men det var først i 1966 at jeg løste koden, og siden har jeg gradvis forbedret teknikken, sier Mjelde, som fortsatt har sin første humlekasse intakt, og som nesten hvert år siden da har huset et nytt humlebol.  

Når KIWI nå klargjør taket på den nye miljøbutikken, er det med god hjelp og innspill fra Atle Mjelde og foreningen La humla suse, som jobber for å sikre humlers (og andre pollinatorers) levevilkår i Norge.

Bildet: Atle Mjelde i foreningen La humla suse.

Uunnværlig for matproduksjon og mangfold

 For oss mennesker er humlene og andre pollinerende innsekter svært viktig for produksjon av matvarer. Ifølge Ecological Economics utgjør mat som er pollinert av innsekter 35 prosent av matmengden vi spiser og 75 prosent av matslagene våre. Dette utgjør 9,3 prosent av verdien til verdens matproduksjon.

Uten biene og andre pollinerende innsekter tegner Mjelde et trist scenario.

– Dersom biene forsvinner vil det meste av frukt, bær og nøtter bli borte. Indirekte vil frøene til mange grønnsaker bli mangelvare eller helt fraværende, og prisen på å produsere frukt og grønt vil gå kraftig i været.

 

Bilde

– Totalt ville opptil 75 prosent av frukten blitt rammet. Noe ville blitt helt borte, noe ville blitt vanskelig å få tak i og mye ville blitt veldig mye dyrere. Men på grunn av dårligere pollinering ville også fruktene blitt mye mindre og mindre attraktive å spise.

Med andre ord ville dagens frukt- og grøntdisker sett veldig tomme ut, varene ville vært av dårligere kvalitet og prisen ville vært mye høyere.

Våre norske tomater blir alle sammen pollinert av humler. Uten humlene må gartnerne pollinere tomatene manuelt, noe som vil føre til at tomatene blir mindre og kantede på grunn av dårlig pollinering. 

Frukt som epler, pærer, plommer, blåbær, tyttebær, moreller, kirsebær, rips, solbær og bringebær er, sammen med mye annen frukt, helt avhengig av pollinerende bier. Paprika og jordbær gir størst og best frukt ved å bli pollinert av bier.

quote_marks Created with Sketch.

Dersom biene forsvinner vil det meste av frukt, bær og nøtter bli borte.

Atle Mjelde

Truede humlearter

Ifølge Miljødirektoratet har mange humlearter gått sterkt tilbake i Europa og Nord-Amerika. Fem humlearter er på den norske rødlista, og tre av dem er vurdert som truet. Situasjonen betegnes som alvorlig.

– Kommer humlene til å dø ut?

– Nei, det er ingenting som tyder på at humlene som gruppe er i ferd med å bli borte, beroliger Mjelde og fortsetter:

– Men mange arter har falt enormt i antall, samtidig som noen få arter er blitt mye mer tallrike. På få år er flere arter blitt borte, men vi vet ikke om de er utryddet eller blitt så få at vi ikke lenger klarer å observere dem. Det finnes et par eksempler på arter som man trodde var utryddet, har dukket opp igjen. 

Det hadde gått spesielt hardt utover frukt- og grøntdisken i butikkene dersom vi ikke hadde hatt humler og bier til pollinering. I videoen under ser du hvordan det gikk da vi tok en runde hos KIWI Briskeby for å finne ingredienser til en helt vanlig hverdagsmiddag på norske middagsbord, som ikke humler eller bier har vært involert i.

Tiltak for å hjelpe humlene

 Det finnes en rekke tiltak hver enkelt av oss kan gjøre for å hjelpe humlene. Det aller viktigste er å hjelpe humlene med nok mat i form av pollen og nektar.  

– Den aller beste hjelpen du kan gi biene tidlig på våren er å plante seljer, eller la være å fjerne dem. Har du en liten jordlapp du kan avse i hagen, så kan du så en god blomstereng. Velg da norskproduserte frø av gode norske ville planter. Ikke bruk planter med fylte blomster, for de inneholder lite pollen og nektar. Eller så kan du rett og slett la være å slå en del av plenen. Da vil kløver, blåklokke og mange andre blomsterplanter med god humlemat få en sjanse til å blomstre, sier Mjelde.

Under ser du humlekassene som er på taket på KIWI Lerberg.

Bilde

Prosjektet Mjelde selv startet som sjuåring på 50-tallet er fortsatt med på listen: Lag dine egne humlekasser.

– Dersom du bor i en by eller bynært område kan du lage humlekasser til humlene. Selv om man ikke kan redde verdens humler med humlekasser, så kan man hjelpe de lokale humlene å finne et godt trygt sted i din egen hage eller din nærhet.

Men det viktigste, ifølge Mjelde, er at om vi setter ut humlekasser, så lærer vi mer om våre nyttige hjelpere for at vi skal ha et sunt godt liv med nok mat.

Trusselbildet

I dag er vi sikre på at det er menneskelig påvirkning som er den største årsaken til humlenes tilbakegang. Endringer i kulturlandskapet de siste hundre år, intensiveringen av landbruket og gjengroing av kulturlandskap er de viktigste årsakene til at noen arter er truet i Norge. Når miljøet endrer seg og trekkplantene blir borte, forsvinner næringsgrunnlaget til humlene og våre andre ville bier.    

– Det er veldig mye som truer humlene. Den klart største trusselen er endringen i humlenes leveområder, sier Mjelde.

– Den største årsaken er bortfallet av de gode blomsterengene man hadde før. I det moderne jordbruket, der blomsterengene, høyenger og slåttemark erstattes med en monokultur av gress hvor det ikke er plass til noen blomster.

I tillegg nevner Mjelde flatehogsten i skogbruket som en trussel, samt sprøytemidler, biler og klimavariasjon.

– Det er altså mange faktorer som påvirker humlebestandene våre, men tilgang på gode trekkplanter med mye pollen og nektar som er den aller viktigste årsaken til hvor bra eller dårlig humlene klarer seg, sier Mjelde. 

Ifølge Miljødirektoratet finnes det lite kunnskap om hvordan klima påvirker humler, men det er sannsynlig at klimaendringer er en viktig årsak til at enkelte humlearter er i tilbakegang. I tillegg kan endringer i klima forklare mye av svingningene i humlebestanden fra år til år. 

Så neste gang du går inn i den velfylte frukt- og grøntavdelingen i din KIWI-butikk – send en tanke til de du virkelig kan takke for at hyllene bugner av sunn og velsmakende frukt, bær og grønnsaker.

Og følg gjerne biolog Atle Mjeldes oppfordring: Spre ordet!

– Motiver gjerne andre, og forklar dem hvor viktig humlene er for oss alle!

Dette kan du gjøre for humla i sommer

  • Plant humlevennlige planter
  • Har du hage eller balkong? Da kan du være med på å hjelpe humlene. 
  • I balkongkassa kan du plante: lyng, krokus, lavendel, prestekrager, solsikke, blomkarse og urteplanter
  • I hagen: staudebed med lavendel, krokus, bondepeoner, forglemmegei, akeleie, blåklokker, ridderspore, revebjeller og iriser. Busker som rododendron, rosespirea og klokkebusker
  • Ikke sprøyt gift i hagen
  • Inviter de ville plantene inn i hagen
  • Slå et slag for slåttemarka
  • Lag en humlekasse/humlehotell. Humlekassen må settes ut om våren, for de fleste humledronninger leter etter sted i april og i starten på mai.

Hageeiere kan gi viktige bidrag ved å legge til rette for mer biologisk mangfold som humler og bier har behov for. Eksempler på planter humlene er avhengige av: treet selje, kløver, blåklokker, erteblomster og tistler.  La hagen gro litt vilt med løvetann og ugress.

Kilde: Naturvernforbundet.no

Bilde

Blomstermeny for pollinerende innsekter

Hageplanter: Svibel, påskelilje, bergkrokus, forglemmegei, ramsløk, prakthumleblom, jonsokkoll, markjordbær, kryddersalvie, prestekrage, lavendel, hestemynte, kornvalmue, blomkarse, kornblomst, solsikke, ringblomst, julerose, påskelilje.

Busker: Selje, stikkelsbær, klokkebusk, solbær, bringebær, røsslyng, fagerbusk, klokkelyng.

Trær: Morell, eple, prydeple, plomme, pære.

Se hele listen på blomstermeny.no 

 

BLi KIWI PLUSS-kunde og få 15 prosent Trumf-bonus på all ferskpakket fisk og all fersk frukt og grønt.

Bli KIWI PLUSS-kunde her