Rent vann, toaletter og kantine med lunsjservering gjør at den KIWI-finansierte skolen Tsirangoty hjelper flere hundre barn med både læring, god helse og sult.
Barn og barnefamilier er hovedfokus for UNICEF, og utdanning er nøkkelen til å løfte fremtidens generasjoner ut av fattigdom. Da samarbeidet mellom KIWI og UNICEF startet i 2010, var fokuset derfor på å etablere skoler i Androy-regionen helt sør på Madagaskar. Det var det gode grunner til:
– Veldig mange her gikk ikke på skole. Og om de gjorde det, dro de gjerne dit sultne og hjem igjen enda mer sultne. Det blir det ikke god læring av. Vårt langsiktige samarbeid har sørget for store forandringer. Vi har bygget skoler, utdannet lærere og gitt skolemateriell, forteller Mathieu Joyeux, ernæringssjef hos UNICEF Madagaskar.
Siden 2010 har flere tusen barn fått skolegang, men situasjonen er fortsatt tøff: Bare ett av to barn fullfører grunnskolen. Mange av dem begynner heller å jobbe for å bidra til en tøff familieøkonomi. Noen blir tidlig gravide. Andre har for lang skolevei. UNICEF på Madagaskar ser likevel at det begynner å bli stadig vanligere å være elev, og at både familier og myndigheter satser mer på utdanning. I samarbeid med UNICEF får mange også mat på skolene i regi av Verdens Matvareprogram (WFP).
Mat som motivasjon
Tsirangoty i Androy er en slik skole. Her har de både førskole og grunnskole, med tolv lærere for drøyt 400 barn mellom 3 og 15 år. De eldste elevene lærer fag som gassisk, fransk, matematikk, biologi, historie og geologi. I tillegg til selve skolen, som er finansiert av KIWI, har de tilgang til grunnleggende fasiliteter vi ofte tar for gitt, men som her er ganske unikt: Rent vann, toaletter og kantine.
Med ekstra støtte fra Verdens Matvareprogram har de matservering én gang om dagen. Utenfor kantina står barna pent i kø. Først for å få vasket hendene, så for å få mat. De går inn gruppevis, synger, spiser og rydder opp etter seg. Det er ris og røde bønner på menyen i dag. For flere av barna det eneste måltidet de spiser den dagen.
Estelle Rasoanomen (44) er skolesjef og lærer. Det har hun vært på denne skolen i åtte år.
– Barna her er veldig glade for å få på skole. De elsker å lære! Maten hjelper barna med å ha sunne kropper, til å unngå sult og til å lære bedre. Det gir også foreldrene deres en ekstra motivasjon til å sende dem på skolen.
Helse og verdighet
Foran tavla står lærer Estelle og ber elevene lese hvilken dag det er i dag, før de skal skrive bokstavene a, o og i med kritt på små minitavler. I klasserommet ved siden av kommer én og én opp og fremfører et innøvd vers foran resten av klassen. De er rundt 40 barn i hvert klasserom.
I tillegg til rent vann, har toalett-tilgangen vært en stor bidragsyter til at samfunnet her nå er friskere: Folk går ikke på do i det fri lenger, de benytter toalettene. Det er svært viktig for å unngå farlige, smittsomme sykdommer og diaré, som hvert år tar mange liv, særlig blant fattige og underernærte.
– Det er viktig for disse menneskenes helse å ha toaletter. Men det handler også om verdigheten deres, sier skolesjef Estelle.
Når vi spør henne hvorfor hun ville bli lærer, kommer svaret kontant:
– Kjærlighet. Til barna, til lokalsamfunnet og det gassiske folket.
