Derfor bør vi spise mer løk
Alle medlemmene i løkfamilien, inkludert purre og hvitløk, fortjener sin supergrønnsak-status. Med alle sine helsefordeler underbygger løkplanten uttrykket «mat er medisin».
Helsedirektoratet anbefaler et variert inntak av frukt og grønnsaker, men i anbefalingen er det kun tomat og løk som trekkes spesielt frem.
Når de påpeker at ulike typer løk bør inngå i kostholdet, er ikke dette uten grunn.
Løkvekster er vist å kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, minske risikoen for flere typer kreft, bidra til en gunstig tarmflora, redusere betennelsesnivået i kroppen og virke bakteriedrepende.
Mat til snille bakterier
Løk inneholder en rekke antioksidanter, blant annet ulike typer svovelforbindelser. Disse svovelforbindelsene kan trolig bremse utviklingen av kreft og redusere risikoen for gjentetting av blodårene, noe som er bra for hjertet.
Løk inneholder videre mye av en type fiber som kalles fruktaner. Fruktaner går ufordøyd ned til tykktarmen, der de brytes ned og gir mat til de snille bakteriene i tarmen.
Dette er veldig positivt for tarmhelsen. Dessverre gjør nedbrytingen av fruktanene at vi danner mer luft, og derfor kan det å spise mye løk ha noen litt sjenerende bivirkninger.
Nordmenn spiser mindre løk enn i resten av Europa
Nordmenn spiser veldig lite løk sammenlignet med andre Europeere. Det er vi godt tjent med å gjøre noe med! Vi spiser i snitt 5 kg løk per person per år.
Til sammenligning spiser man nesten fem ganger så mye løk per person i enkelte land rundt Middelhavet.
Løk er for øvrig også en av de billigste og mest smakfulle grønnsakene du får tak i.
